21. september var FNs internasjonale dag for fred. Svaret på spørsmålet om hvordan vi kan skape en fredlig verden er langt fra enkelt. I denne teksten vil jeg drøfte noen skritt i fredsbyggingprosessen.
Blant annet av hensyn til demokratiet kan ikke Norge lenger stå på utsiden av EU. Det er udemokratisk at våre politikere ikke er med og utformer de lovene som blir implementert i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Norske velgere har ikke muligheten til å stemme på og ansvarliggjøre de som vedtar disse lovene, fordi Norge ikke er representert i EU. Norge må derfor melde seg inn, finne sin rette plass ved forhandlingsbordet, og påvirke organisasjonen innenifra.
EU er et unikt fredsskapende og integrerende regionalt samarbeidsprosjekt. Etter to verdenskriger på kontinentet, utføres nå politikken gjennom diplomatiske virkemidler. EU er en mellomstatlig og en overnasjonal organisasjon. Det fattes bindende vedtak som implementeres som nasjonal lov i medlemslandene. Medlemslandene er forpliktet til å følge disse lovene. Dette gjør EU handlekraftig. EU-land forpliktes til å overholde for eksempel regler for CO2-utslippsgrenser. Innenfor EU er det derfor mulig å få til en forpliktende miljøavtale. Erfaringene med Kyoto-avtalen har vist at en suksessfull miljøavtale ikke kan være basert på frivillighet.
Det finnes ikke noe verdensomspennende overnasjonalt organ som kan sikre fred mellom stater. Verdenssystemet kan derfor betegnes som anarkisk. Usikkerheten i systemet kan være til hinder for internasjonalt samarbeid. I Europa er usikkerheten minimalisert siden anarkiet mellom statene er erstattet med en organisasjon. EU kan derfor være en modell for hvordan det internasjonale systemet kan organiseres. Det må opprettes en verdensomspennende demokratisk overnasjonal organisasjon. Dette kan skje gjennom å styrke FN, slik at FN blir en verdensføderasjon. En overnasjonal organisasjon kan skattlegge medlemmene, og betale for transnasjonale offentlige goder og rettigheter, som sikkerhet, frihet og et bærekraftig miljø. Artikkel 28 i Menneskerettighetserklæringen sier at ”enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.”
Å puste frisk luft burde være en menneskerett. Det er behov for bindende internasjonale regler som belønner miljøvennlig adferd og straffer forurenserne. Global skatt på forurensning er et eksempel på et slikt tiltak. Når systemet struktureres på denne måten vil individer, bedrifter, organisasjoner og stater omlegge sin adferd til det bedre for helheten. I mangel på et slikt system kan samarbeid utebli. Resultatet kan bli en kollektiv katastrofe, som krig og forurensning. Det har ikke planeten og framtidige generasjoner råd til. Kostnaden av dette kan ikke estimeres. Menneskeliv vil også gå tapt som følge av klimaendringer. Verdien av menneskeliv kan ikke måles i penger. Det samme gjelder for andre arter, som også har en egenverdi i seg selv. Liv er en uakseptabel kostnad. Isbjørnen er én av artene som står i fare for å dø ut. Norge og EU må være pådrivere i å skape en internasjonal miljøavtale. Denne avtalen må omfatte alle verdens land, og den må institusjonaliseres i EU så vel som i et større verdensomspennende system som EU blir en del av. Miljøavtalen må legge til grunn FNs klimapanels vitenskapelige anbefalninger for utslippskutt. Disse målene kan bare nås gjennom internasjonalt forpliktende samarbeid, global organisering og koordinering. Teknologi og forskning er avgjørende nøkkelord.
Det overnasjonale nivået skal ha et begrenset ansvarsområde. De overordnede målene er å sikre fred, og å løse globale utfordringer. Det globale klimaproblemet nødvendiggjør en slik global løsning. Overnasjonalitet er nødvendig for å skape forpliktende CO2-utslippsgrenser for alle land, fastsette miljøvennlige standarder for produksjon, finansiere forskning og omlegging til miljøvennlig produksjon og transport, sikre at menneskerettigheter overholdes, straffe de som bryter internasjonal lov, avskaffe fattigdom, jobbe mot menneskehandel og internasjonal kriminalitet på en effektiv måte og jobbe for global nedrustning. EU har gjennom sin integreringspolitikk skapt utvikling. På verdensbasis lever fortsatt veldig mange mennesker under fattigdomsgrensen.
Veien til en ny verdensorden kan gå gjennom regionalisering. EU kan samarbeide med andre regionale organisasjoner. Dessuten vil EU bli enda viktigere for FN. EU kan bidra med fredsbevarende styrker og nødhjelp.
Vi må skape én integrert verden, der alle verdensborgere er likeverdige og har rettigheter. Dette er humanitære hensyn som må veie tyngre enn hensynet til staters suverenitet. Det som muliggjør krig er at man umenneskeliggjør grupper av mennesker, for eksempel på bakgrunn av nasjonalitet. I den nye verdenen vil alle individer kunne identifisere seg som verdensborgere, på samme måte som mange av EUs innbyggere ser på seg selv som europeere. Denne verdensomspennende føderasjonen, vil være en institusjonalisering av det internasjonale samfunn av verdensborgere. Dette er en ny verdensorden hvor rettferdige lover gjelder, ikke den sterkestes rett. Norges sikkerhetspolitiske strategi bør være å fremme en slik utvikling. Vi har en egeninteresse i dette, samtidig som det er det beste for verden som helhet. Som verdensborgere har vi et moralsk sosialt ansvar for å hjelpe andre og for å forbedre verden. Det er dette ansvaret som burde være hoveddrivkraften i utenrikspolitikken. Landegrensene er kunstige: menneskeskapte. Murer må brytes ned. Vi må lære noe av historien, og løfte menneskeheten et hakk høyere. En gang fant man opp staten. Både føderasjonen USA og EU startet som en idé. USA og EU er eksempler på at mennesker med forskjellige nasjonaliteter kan leve fredlig sammen. Ideen lever fortsatt. Det er et håp og ønske om frihet, fred, demokrati, bærekraftighet og rettferdighet i et internasjonalt, inkluderende, mangfoldig og grenseløst rikt samfunn. Mulighetene er like store som den samlede kreative evnen til alle verdens individer.
EU vil være en modell, og en viktig brikke i utviklingen av den nye verdensordenen. Uansett hva Norge gjør, kan vi ikke isolere oss på sidelinjen. Norge må være en motor for å nå det overordnede målet. ”Anarchy is what states make of it”. Stater har skapt EU, og kan skape enda mer.
Internett er med på å muliggjøre dette, fordi informasjon er blitt global. Markedet blir også verdensomspennende. I EUs marked er det fri flyt av mennesker, kapital, varer og tjenester. Dette prinsippet tas også opp på det globale nivået, hvor alle får retten til å bevege seg fritt. Internasjonal kontakt er fredsskapende. EU er fredsskapende. Fred er kanskje den mest fundamentale politiske verdien vi kan ha på vår politiske agenda.
EU kan utvides. FN må styrkes. Store globale utslippskutt må gjennomføres gjennom en miljøavtale. Alle kraftverk må få CO2-fangst. Det må gjennomføres en storstilt satsning på kollektivtransport. Omleggingen til fornybare energikilder må skje kontinuerlig.
Utviklingen går ikke nødvendigvis i denne retningen av seg selv. Men det er vårt ansvar å gjøre alt vi kan for å komme dit. Dette må aktivt kjempes frem gjennom politisk vilje og tro på muligheter.
